Film - DKS for utøvere
Film i Den kulturelle skolesekken (DKS) kan ta mange former. For eksempel filmvisninger med formidler, møter med filmskapere, kritiske prosjekter rundt filmspråk og mediekultur, eller filmverksteder der elevene lærer om det å lage film. Det kan vises kort- eller langfilm, fiksjon eller dokumentar.
DKS ser etter profesjonelle filmskapere og filmformidlere, og filmer av høy kvalitet.
Formidleren kan være en som har vært med på å lage filmverket, noen som har spesielle forutsetninger for å sette filmens tema eller form inn i en kontekst, eller som har kompetanse på filmproduksjon og/eller pedagogisk kompetanse knyttet til film og medier. Det må gjerne utvikles et formidlingsopplegg knyttet til filmen, som kan forberede elevene på filmvisning, eller benyttes som etterarbeid.
Mange lokale DKS-administrasjoner inngår også i samarbeidet med Skolekino-ordningen.
Filmvisning
Filmvisningen og formidlingen kan finne sted i klasserom, skolens auditorium, eller i samarbeid med nærmeste kino eller annet relevant visningssted (f.eks. i samarbeid med Bygdekinoen). Publikumsantallet kan derfor variere fra én klasse til flere hundre elever.
Verksted
I et filmverksted inviteres elevene til å lære om, og delta i å skape film. Under profesjonell ledelse lærer elevene mer om ulike former for filmopptak, animasjon, manusarbeid, klipp, lydarbeid med mer.
Innmelding av forslag
Forslag meldes inn i DKS-portalen. Søker kan være produsent, filmskaper med rettigheter til filmvisningen, eller en formidler med rettigheter til formidlingsopplegget. Det er ingen bestemte krav til teknikk, format eller metode for vising og formidling av film i DKS. Et forslag til DKS merket som «film» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker eller kommuner.
Honorar og vederlag
Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS. Se gjeldende satser her.
Det utbetales vederlag for visning av kortfilm på skole. Når filmvisningen skjer på en kino, inngås det avtale mellom DKS, kinoen og distributør. Det foreligger en prisveileder for filmvisning i DKS.
For spørsmål, ta kontakt med fagansvarlig for film i DKS i fylket eller kommunen du søker til, eller ta kontakt med Kulturtanken.
Ofte stilte spørsmål om film i DKS
Les gjerne disse ofte stilte spørsmålene dersom du vurderer å søke til DKS med en film eller et filmformidlingsopplegg.
DKS er primært ute etter å vise elevene gode filmer og filmformidlingsopplegg som er relevante for elevenes alder. At elevene får møte filmskapere, er også en prioritet i mange fylker. Visning av film, kort eller lang, i kombinasjon med formidling, er en vanlig modell i DKS.
Les alltid utlysningsteksten til DKS-enheten, der de beskriver sine prioriteringer. Disse tekstene kommer du til når du er i søknadsskjemaet i DKS-portalen.
Det er en prioritet at langfilm skal vises på kino, evt. bygdekino, der det er mulig. Dersom reiseveien er for lang for elevene, vil man vise filmen på skolen, for eksempel i et auditorium. Kortfilm vises oftere på skolen, men det er også kortfilmprogram som går i kinoene. Avhengig av formidlingsopplegget, og elevenes alder, velges klasserom (få elever) eller auditorium (flere klasser sammen).
DKS skal gi elevene kunst- og kulturopplevelser og ikke undervisningsopplegg. Samtidig er det mye læring i kunst- og kulturmøter, og et filmformidlingsopplegg kan ta form som et foredrag eller en workshop, og kan dermed minne om undervisning. Mange filmer vil også tematisk være relevante for noen fag eller overordnede temaer i læreplanverket, men det er ikke en betingelse. DKS skal overordnet sett bidra til skolens danningsoppdrag.
Det varierer og vil være avhengig av filmens lengde og /eller type formidlingsopplegg. Et filmverksted eller en langfilm med påfølgende samtale er eksempler på opplegg som vil ta 90 minutter og mer. En kortfilm med et formidlingsopplegg vil kunne ligge på 45 – 60 minutter.
Absolutt. Det er mange som lager verksteder, der elevene får delta i filmproduksjon, eller prøve seg på animasjon, opptak, skuespill, klipping, osv. Å engasjere og involvere elevene, i samtaler eller praktiske opplegg, vil ofte være et godt grep.
Programutvelgelsen skjer i fylker og kommuner som har egne DKS-administrasjoner. Grunnskolen får et tildelt program, valgt ut av en programgruppe. På videregående trinn presenterer gjerne DKS-administrasjonene et utvalg av filmer/ formidlingsopplegg, og så velger skolene selv hva de skal delta på.
Prosessen for programutvelgelse er ulik fra fylke til fylke, men det er gjerne en programgruppe bestående av flere fagpersoner fra skole og kunst- og kultursektor. Mange benytter også elevråd i programutvelgelsen.
Man kan søke med alt fra ferdige opplegg til idéskisser basert på et filmprosjekt.
Mange fylkeskommuner vil bidra med veiledning for utvikling av DKS-produksjonen sammen med søker, men her er det ulik praksis. Hvis man har noen ideer og lurer på om man er på riktig vei med et produksjonsforslag/ søknad, oppfordrer vi til å ta kontakt med fagrådgivere (produsenter for film) i DKS for å få noen gode råd.
NB! Filmer som skal vises bør kunne presenteres med påsynslenke i søknaden.
Det er stor variasjon i hvordan man formidler film i DKS. Noen fokuserer på å fortelle om hvordan en idé ble til og videreutviklet, og tar tak i selve filmproduksjonen. Andre snakker mer om innhold og tematikk, og har lyst til å knytte samtalen med elevene til dette. Noen vil kanskje snakke mer generelt om det å være en filmskaper.
Valget bør bli tatt ut fra deg selv og hva du har mest lyst til å snakke om rundt filmene eller prosjektene du har jobbet med.
Se DKS for utøvere for generell info om forslagsprosessen og behandlingstid.
Relaterte saker
Hvordan er det å turnere i DKS?
Å reise rundt på skoler i Norge med Den kulturelle skolesekken er en unik opplevelse. Vi har spurt et knippe kunst- og kulturutøvere om deres erfaringer.