Visuell kunst - DKS for utøvere
Visuell kunst i Den kulturelle skolesekken (DKS) rommer fagområdene billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.
Det er ingen bestemte krav til teknikk, format eller metode for en DKS-produksjon. Det er imidlertid et viktig prinsipp at DKS formidler profesjonell kunst og kultur, og at ordningen ikke skal være en erstatning for skolenes egen kunst- og håndverkundervisning.
En DKS-produksjon kan altså ta alle tenkelige former: Maleri, fotografi, tegning, grafikk eller video. Skulptur, installasjon, stedsspesifikke og relasjonelle uttrykk. Lydkunst, performance, nettkunst, street art, grafitti, tegneserier, billedbøker eller artists’ books. Kunsten kan være gjenstandsbasert, men like gjerne ta form av handlinger, hendelser og situasjoner.
Visningsformatet kan for eksempel være en utstilling, en klasseromsvisning, et verksted eller en fremføring. Det kan skje i et galleri, på en scene, i en gymsal, en skolegård eller i et klasserom. Det kan omfatte flere hundre elever, eller en enkelt skoleklasse.
En visning eller fremføring kan vare i 45 minutter, mens et verksted gjerne tar noe lengre tid. Det finnes en rekke eksempler på produksjoner som varer over flere dager, men disse krever ofte spesielle avtaler med skolen og skolens lærere.
Et forslag til DKS merket som «visuell kunst» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker (evt. kommuner). I noen tilfeller behandles det av et eksternt råd av fagfeller. Forslag kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunstuttrykk.
Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS. Se gjeldende satser her.
Produksjoner som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket. BONO har inngått en pilotavtale om rettigheter og vilkår for bruk av visuelle verk som benyttes i kunstformidling i Den kulturelle skolesekken (DKS). Se mer info under.
Se DKS for utøvere og Ofte stilte spørsmål for generell info om forslagsprosessen og behandlingstid.
Pilotavtale med BONO
Mandag 16. januar 2023 skrev BONO og Kulturtanken under på en pilotavtale som skal benyttes som et grunnlag for å fremforhandle en ny og endelig avtale i 2024. Formålet med pilotavtalen er å legge til rette for at det betales vederlag til rettighetshavere for bruk av opphavsrettslig beskyttede visuelle verk i Den kulturelle skolesekken.
Pilotavtalen omfatter visuelle verk skapt av norske og utenlandske kunstnere som for eksempel maleri, skulptur, fotografier, kunsthåndverk, tekstil, grafikk, tegninger, illustrasjoner, installasjoner og videoverk, som er opphavsrettslig vernet i henhold til åndsverkloven.
Avtalen omfatter kun verk som har blitt registrert i DKS-portalen, og gjelder for den ordinære kunstformidlingen som gjennomføres i regi av DKS, inkludert på skoler i landet, på besøk hos utstillingssteder eller på kunstnerverksted.
Les mer om pilotavtalen her.
Se veileder som viser hvordan du registrerer verk i DKS-portalen.
Tips til utforming av DKS-forslag innenfor visuell kunst
Det er produsenter og programmerere i fylker og kommuner som programmerer i DKS. De ulike fylkene og kommunene har ulike praksiser og preferanser: Noen rekrutterer utøvere fra feltet, og noen bestiller ferdig produserte prosjekter fra DKS-portalen. De fleste gjør begge deler.
Et programforslag blir vurdert av produsenter, programmerere og/eller et faglig programråd. Denne veilederen gir generelle tips og innspill til å sette opp ditt programforslag slik at det korresponderer best mulig med programmeringspraksisen i fylker og kommuner landet over.[1]
Les gjerne mer om struktur og organisering av DKS her: DKS for utøvere eller Ofte stilte spørsmål .
[1] Fylkene og kommunene kan ha spesielle prioriteringer for det kommende skoleåret, som det det er fordelaktig at du som forslagsstiller kjenner til. En beskrivelse av slike prioriteringer, mål eller føringer kommer opp når du huker av på̊ et bestemt fylke eller kommune i skjemaet i DKS-portalen. Vi anbefaler å lese disse tekstene nøye.
Den første utvelgelsen gjøres gjerne på bakgrunn av «sammendrag» og/eller prosjektets «premisser». Stikkord for et godt sammendrag er kort, konkret og tydelig:
Hvem?
- Hvem er det som skal reise på̊ turné? Navn og yrkestittel på̊ utøver eller gruppe.
Hva?
- Er forslaget en helt ny idé? Er det en ferdig produsert eller tidligere vist produksjon?
- Hva slags type visning/aktivitet er det?[2]
- Hva konkret er det publikum vil erfare, og i hvilke type(r) rom?
- Hvilke eller hvilket klassetrinn ser du for deg at visningen/aktiviteten vil fungere for?
[2] Eksempelvis verksted, performans, foredrag, visning eller lignende – beskriv så godt som mulig.
For at forslaget skal bli valgt er det vesentlig at de som vurderer får et tydelig bilde av hva utøveren ønsker å gjøre: Hvordan forslaget vil se og høres ut, hva elevene gjør og hvordan de gjør det. Det er en fordel om teksten er ryddig, konsis og strukturert. Vær heller konkret enn poetisk og fagtung i beskrivelsene der det er mulig. Hvem / hva / hvordan / hvorfor-modellen kan egne seg også her, men i prosjektbeskrivelsen er det rom for å få med alt av bakgrunnsstoff, informasjon og en grundigere utdyping av hva forslaget er.
En del fylker og kommuner bruker programråd til å vurdere programforslagene. Et programråd kan bestå av fagfolk fra både kunst- og skolesektor, og i noen tilfeller er også elever involvert. Vær oppmerksom på hvordan forslaget presenteres; for mye kunstfaglig stammespråk kan gjøre det vanskelig å vurdere forslaget med hensyn til egnethet i DKS.
Bilder og / eller lyd- og videomateriale er også viktig. Legg gjerne ved lenker til relevant bakgrunnsinformasjon eller referansemateriale i prosjektbeskrivelsen.
Premissene kan være vanskelig å beregne for et nytt forslag, men fyll ut så mye som mulig ut ifra det du selv tenker om prosjektet.
I de fleste tilfeller vil produsenter og programmerere være med på å sette de riktige premissene dersom forslaget blir antatt i DKS-programmet, men i noen tilfeller vil de søke etter forslag ved å filtrere søket på nettopp premissene[3]. Derfor bør du forsøke å fylle ut så presist som mulig. Dersom et prosjekt kan justeres for svært ulike situasjoner, formidlingsformater eller klassetrinn, kan du vurdere å lage flere programforslag der du redegjør for hvordan du tenker om målgruppene og/eller formatene.[4]
Når du krysser av for kunst- og kulturuttrykk (visuell kunst, litteratur etc.) bør du velge det eller de som er mest relevante, ikke alle som kan være aktuelle. Hvilket uttrykk som står øverst, bestemmer hvilken produsent eller hvilket faglige råd som behandler forslaget. Du kan også tagge forslaget med ulike underkategorier som kan være til hjelp når DKS-produsentene søker etter bestemte typer forslag.
[3] eksempelvis «arkitektur for 3. til 5. trinn».
[4] eksempelvis «Prosjekt X. For 1-7 trinn» og «Prosjekt X. For videregående»
- CV for alle involverte
- Bilder, lyd, video og dokumentasjon
- Portfolio eller relevant nettsted
- Referanser, attester, anmeldelser
- Teknisk rider / utstyrsliste om det er aktuelt
Når forslaget er sendt inn, kan du sjekke status for behandlingen ved å logge deg inn i DKS-portalen. I oversikten over dine forslag vil endelig status vises når forslaget er ferdig behandlet. Det jobbes fortløpende med programmering av forslag, og DKS-enhetene vil ta kontakt med forslagstiller til de forslagene som er aktuelle for kommende skoleår.
Lykke til! Takk for at du bidrar!
Nedlastbar PDF: Tips til utforming av DKS-forslag innenfor visuell kunst
Se DKS for utøvere og Ofte stilte spørsmål for generell info om forslagsprosessen og behandlingstid.
Relaterte saker
Hvordan er det å turnere i DKS?
Å reise rundt på skoler i Norge med Den kulturelle skolesekken er en unik opplevelse. Vi har spurt et knippe kunst- og kulturutøvere om deres erfaringer.